FELTEN!

Det foerste jeg maa si er at jeg savner nystekt, varmt, hjembakt GROVbrod med geitost.
Jeg ante ikke at det gikk an aa savne noe saant noe saa grasalt.

Lise, sara og jeg bor hos Ponsio, faren til Carmen.
Det er ganske fattigslig, men den familien er fulle av kjaerlighet!

Vi hadde alle tre fryktelig daarlige mager, og alt som kom inn, fok ut igjen med en gang, men da ga mor oss en urtedrikk som stansa elendigheta et oyeblikk, og vi ble trukket inn paa et hellig rom. Der satt vi oss paa kne en og en, og de renset kroppen vaar med vokslys mens de saa navnene vaare (akkurat som Carmen gjorde paa skolen). Etter mye stryking, tok ponsio noen dype slurker av ell eller annet sterkt heksebrygg og blaaste det med full kraft rett i fjeset od nakken vaar.
Det svimlet for meg, prikket bak oyelokkene, jeg ble fort bort til en stol, tok hodet mellom beina, og kjente en helt spesiell friskhet stromme gjennom kroppen. Det var helt magisk. All smerte, all kvalme var forduftet.

Naa gleder jeg meg til aa laere mer av disse hemmelige, nestenglemte, magiske kunnskapene til dette fantastiske urfolket.

Vi har begynt aa sette oss inn i mayakalenderen, og ifoelge dem, er jeg naa 28 aar!

Saa koslig at dere kommenterer paa bloggen, Ria, Mamma, martin og Pappa! Jeg tenker paa dere! Og savner dere veldig!