onsdag 31. desember 2008
Ok, jeg rakk visst ikke aa skrive ferdig sist jeg...
Det jeg skulle si var at paa det forste hotellet eller hva man kan kalle det, lukta det veldig keramikk . Luktene her er helt annerledes. Det er deilig!
I natt sov jeg nesten ingenting. Jeg vakna klokka atte i norsk tid, ett i guatemalsk tid, av et forferdelig mareritt.
det viste seg at mange av oss hadde hatt mareritt denne natta ,det ma ha vaert noe med all energien fra alle vulkanene som omga oss.
Dette er den tredje dagen og det virker som at vi har vaert her tre uker minst.
Det er nok mange der ute som lurer paa om vi er forsiktige, da kan jeg forsikre dere om at vi er saerdeles forsiktige.
Men alle her er utrolig snille, gode, vennlige, smilende og leende.
Disse indianerne syns at vi er kjemperare.
De tror at silje og jeg er gutter, og ler seg ihjael naarvi gaar sammen.
Alle peker og ler.
Jeg vurderer aa begynne med burka eller sjal eller noe.
Men da tror de vel at jeg er nonne...
Vi hadde en fantastisk baattur tiliggere idag, knall turkist vann i et gedigent vulkankrater med stekende sol og knall blaa himmel.
Det e saa vakkert her. Det er saa mange farger. Man blir helt forelska.
Folk padler rundt i hjemmelaga gondoler, 1562 meter over havet.
det er skikkelig hippiestemning overalt.
Folk har ikke tid, folk er i tid, og slapper av med det.
Da vi spiste frokost idag tidlig, fikk astrid og jeg en skikkelig frihetsaapenbaring.
Vi sattpaa en fargerig terasse, spiste stekt banan, og drakk den vidunderligste limonade mens vi saa utover alt det turkise vannet under de kjempedragelignende tempelene som for ikke saa alt for lenge siden spoy ut ild og lava.
Man kan kjenne lukta av svovel.
Snart, om noen timer er det nyttarsaften.
Vi skal bare slappe av og ta det med ro.
Det er saa mange inntrykk som skal fordoyes hele tida.
Det jeg skulle si var at paa det forste hotellet eller hva man kan kalle det, lukta det veldig keramikk . Luktene her er helt annerledes. Det er deilig!
I natt sov jeg nesten ingenting. Jeg vakna klokka atte i norsk tid, ett i guatemalsk tid, av et forferdelig mareritt.
det viste seg at mange av oss hadde hatt mareritt denne natta ,det ma ha vaert noe med all energien fra alle vulkanene som omga oss.
Dette er den tredje dagen og det virker som at vi har vaert her tre uker minst.
Det er nok mange der ute som lurer paa om vi er forsiktige, da kan jeg forsikre dere om at vi er saerdeles forsiktige.
Men alle her er utrolig snille, gode, vennlige, smilende og leende.
Disse indianerne syns at vi er kjemperare.
De tror at silje og jeg er gutter, og ler seg ihjael naarvi gaar sammen.
Alle peker og ler.
Jeg vurderer aa begynne med burka eller sjal eller noe.
Men da tror de vel at jeg er nonne...
Vi hadde en fantastisk baattur tiliggere idag, knall turkist vann i et gedigent vulkankrater med stekende sol og knall blaa himmel.
Det e saa vakkert her. Det er saa mange farger. Man blir helt forelska.
Folk padler rundt i hjemmelaga gondoler, 1562 meter over havet.
det er skikkelig hippiestemning overalt.
Folk har ikke tid, folk er i tid, og slapper av med det.
Da vi spiste frokost idag tidlig, fikk astrid og jeg en skikkelig frihetsaapenbaring.
Vi sattpaa en fargerig terasse, spiste stekt banan, og drakk den vidunderligste limonade mens vi saa utover alt det turkise vannet under de kjempedragelignende tempelene som for ikke saa alt for lenge siden spoy ut ild og lava.
Man kan kjenne lukta av svovel.
Snart, om noen timer er det nyttarsaften.
Vi skal bare slappe av og ta det med ro.
Det er saa mange inntrykk som skal fordoyes hele tida.
Keep on husselin' husselin'..
Jeg og Sindre kommer rett fra Marios Pool. Sindre ble eid.
Gjennom døra ut fra leiligheten hans, fortalte stuebordet oss at Mario liker sprit. De fire ungdommene hans liker å le av oss. Vi liker å betale minst mulig for en halvtime biljard. Derfor blei vi litt satt ut når kona til Mario signaliserte at vi skulle betale søtti Quetzaler for det ene spillet vi rakk. Søtti Quetzaler! Det tilsvarer sekstitre norske kroner. Mer enn de tok på Biljardcaféen i Skien!*
Men jeg og Sindre ville ikke komme i noe trøbbel med Mario. Hvis Mario ville hustle oss så, so be it. Hverken spritflaskene eller sønnene hans anbefalte oss å kødde med Mario.** Så jeg bladde nølende opp en hundrelapp. Kona tok den først, men gav den til Mario da han kom forbi. "Siete" veksle for søtti sa hun, noe som dro Mario inn på bakrommet. Og han kom ikke ut. Vi satt der i ti, tjue, førti minutter og no sign of Mario.
Ikke nok med at de skulle hussle vårs for søtti Quetzaler. Nå tok de faen meg vekslepengene og! Det er vel mildt sagt urimelig. Desto større var gleden da Mario endelig kom ut, og med noe jeg kjente var mer enn de rettmessige tredve Quetzalene i veksel.
"OK nå går vi!" sa jeg til Sindre og vi kappgikk vekk fra Mario og vekk fra de illevarslende sønnene hans. "Vi fikk søtti tilbake!" hvisket jeg mens vi sneik oss gjennom den løypa som ville være vanskeligst å spore. Hussel back at ya!
Derfor var det med flere penger og en eliminert skadefryd at jeg telte gjennom vekslepengene og kom til nittitre. Det kosta sju Quetzaler! The drama, The drama...
*Biljardcaféen i Skien blei jo lagt ned fordi de tjente pengene sine på amf. but still...
**Dessuten var vi bare oss to, ikke tre stykker som vi har lært at vi må Være for å gå trygt i Guatemalas smug.
Gjennom døra ut fra leiligheten hans, fortalte stuebordet oss at Mario liker sprit. De fire ungdommene hans liker å le av oss. Vi liker å betale minst mulig for en halvtime biljard. Derfor blei vi litt satt ut når kona til Mario signaliserte at vi skulle betale søtti Quetzaler for det ene spillet vi rakk. Søtti Quetzaler! Det tilsvarer sekstitre norske kroner. Mer enn de tok på Biljardcaféen i Skien!*
Men jeg og Sindre ville ikke komme i noe trøbbel med Mario. Hvis Mario ville hustle oss så, so be it. Hverken spritflaskene eller sønnene hans anbefalte oss å kødde med Mario.** Så jeg bladde nølende opp en hundrelapp. Kona tok den først, men gav den til Mario da han kom forbi. "Siete" veksle for søtti sa hun, noe som dro Mario inn på bakrommet. Og han kom ikke ut. Vi satt der i ti, tjue, førti minutter og no sign of Mario.
Ikke nok med at de skulle hussle vårs for søtti Quetzaler. Nå tok de faen meg vekslepengene og! Det er vel mildt sagt urimelig. Desto større var gleden da Mario endelig kom ut, og med noe jeg kjente var mer enn de rettmessige tredve Quetzalene i veksel.
"OK nå går vi!" sa jeg til Sindre og vi kappgikk vekk fra Mario og vekk fra de illevarslende sønnene hans. "Vi fikk søtti tilbake!" hvisket jeg mens vi sneik oss gjennom den løypa som ville være vanskeligst å spore. Hussel back at ya!
Derfor var det med flere penger og en eliminert skadefryd at jeg telte gjennom vekslepengene og kom til nittitre. Det kosta sju Quetzaler! The drama, The drama...
*Biljardcaféen i Skien blei jo lagt ned fordi de tjente pengene sine på amf. but still...
**Dessuten var vi bare oss to, ikke tre stykker som vi har lært at vi må Være for å gå trygt i Guatemalas smug.
Limonada, limonada!
Må bare si at limonade, det kan de sykt godt her i Guatemala. Jeg tør snart ikke å bestille fler, for de blir bare bedre og bedre. Det begynner å bli skummelt.
Godt Nytt år frå Santiago de Atitlan
Klokka er fem over halv seks i guatemala men heime i Norge veit eg at festen er fullt i gong. Det nye året maa jo feirast, vi skal byrje.
I dag tok vi båten over Lago de Atitlan. Vi kjørte over denne fantastisk innsjøen mens vi naut utsikten av tre vulkanfjell, fiskarar i små trebåtar mens det heile såg ut til å bade i sol.
Santiago er ikkje ein like stor turistby som Panajachel som vi var i i går og med litt mindre "Gringos" rundt meg har eg endeleg oppdaga kor vanvitttig mykje høgare eg er i forhold til urbefolkninga.
I dag gjekk vi rundt på marknaden. Eg, Håvard og Martine traska rundt og såg på bodene som solgte alle ting ein turist kjøper men ikkje har bruk for. Vi begynte å bli leiemen so sa Martine "sjå, det er vist noko meir der inne"(Eller noko tilsvarande på hennar dialekt.)
Vi gjekk inn ein ganske stor port inn i eit kjemperom. I heile rommet kunne ein kjøpe frukt og grønnsaker av alle former og farger og i kvart hjørne var eit lite slakteri der det hang overkroppen til eit storfe. Velfødde hunder gjekk fram og tilbake mellom slakteria.
Lukt av frukt, rått kjøtt og skit frå hundane blanda seg i nesebora våre.
Vi gjekk opp ein etasje, der kunne ein få kjøpt klokker, ringer, sakser, tannpasta, innetøy, utetøy, skotøy, syltetøy, hatter og alt anna du kunne komme på å spørje om.
Rundt desse bodene traska det damer som nådde meg opp til livet, eg følte eg hadde landa i ei ver der eg ikkje høyrde til. Eg avslutter herved med ein tanke som slo meg mellom små boder og enda mindre damer som eg synes beskriver den følelsen eg har no "Sindre Hovland Søreide, ein kjempe i lilleputtland."
I dag tok vi båten over Lago de Atitlan. Vi kjørte over denne fantastisk innsjøen mens vi naut utsikten av tre vulkanfjell, fiskarar i små trebåtar mens det heile såg ut til å bade i sol.
Santiago er ikkje ein like stor turistby som Panajachel som vi var i i går og med litt mindre "Gringos" rundt meg har eg endeleg oppdaga kor vanvitttig mykje høgare eg er i forhold til urbefolkninga.
I dag gjekk vi rundt på marknaden. Eg, Håvard og Martine traska rundt og såg på bodene som solgte alle ting ein turist kjøper men ikkje har bruk for. Vi begynte å bli leiemen so sa Martine "sjå, det er vist noko meir der inne"(Eller noko tilsvarande på hennar dialekt.)
Vi gjekk inn ein ganske stor port inn i eit kjemperom. I heile rommet kunne ein kjøpe frukt og grønnsaker av alle former og farger og i kvart hjørne var eit lite slakteri der det hang overkroppen til eit storfe. Velfødde hunder gjekk fram og tilbake mellom slakteria.
Lukt av frukt, rått kjøtt og skit frå hundane blanda seg i nesebora våre.
Vi gjekk opp ein etasje, der kunne ein få kjøpt klokker, ringer, sakser, tannpasta, innetøy, utetøy, skotøy, syltetøy, hatter og alt anna du kunne komme på å spørje om.
Rundt desse bodene traska det damer som nådde meg opp til livet, eg følte eg hadde landa i ei ver der eg ikkje høyrde til. Eg avslutter herved med ein tanke som slo meg mellom små boder og enda mindre damer som eg synes beskriver den følelsen eg har no "Sindre Hovland Søreide, ein kjempe i lilleputtland."
tirsdag 30. desember 2008
Skattejakt
Vi ser på en demonstrasjon mot privatisering av kollektivtrafikken her i Antigua. Rekker med politi gynger pumpehaglene sine fram og tilbake imens slagord ropes mot kommunehuset. No quermos microbus!!!!! Vi vil ikke ha mikrobusser!!!! Førr Hellvette!
Seinere går vi rundt på markedet. Jeg leiter etter en gitar. Gitarra? Si? Donde? Aqui? Gracias. Bodfolket peker oss lengre og lengre inn i teppejungelen deres. Small gitarra? Si! Travel. Aqui ->. Der borte. Stedet vi har blitt leid bort til ligner ved første øyekast mistenkelig mye på alle de andre teppebodene.
Men innerst inne, på en stolpe i boden henger de. Over tjue eksemplarer av ekte, Guatemaltekiske, lekegitarer.
Seinere går vi rundt på markedet. Jeg leiter etter en gitar. Gitarra? Si? Donde? Aqui? Gracias. Bodfolket peker oss lengre og lengre inn i teppejungelen deres. Small gitarra? Si! Travel. Aqui ->. Der borte. Stedet vi har blitt leid bort til ligner ved første øyekast mistenkelig mye på alle de andre teppebodene.
Men innerst inne, på en stolpe i boden henger de. Over tjue eksemplarer av ekte, Guatemaltekiske, lekegitarer.
Første møte
Endelig framme!
Vi er naa i Antigua. En by 40 minutter i fra Guatemala city. Kom fram temmelig utslitte igaar kl 21.00 lokal tid - kl 04.00 norsk tid. Jepp, det er syv timers tidsforskjell.
Da vi kom fram til hotellet vaart, Posada de Doña Angelina var det mange av oss som tok en dusj. Vi dusja i kaldt vann, i god tro om at dette var guatemalansk standard. Det maatte en dreven Marianne (vaar assistent) til for aa forstaa at det var en knapp man maatte trykke paa dusjhodet for aa faa varmt vann. Det fant vi selvfoelgelig ut da alle var ferdige.
Til frokost dro vi ut i Anitgua by for aa ta ut penger og spise frokost. Ekte guatemalansk frokost med boenner, egg, tortillas, stekte bananer og frukt.
Naa drar vi snart til Lagos Atitlan med buss, skal feire nyttaar der!
Alle har overlevd de foerste timene uten mamma og pappa, og har det fint!
Ingvild og Knut
Vi er naa i Antigua. En by 40 minutter i fra Guatemala city. Kom fram temmelig utslitte igaar kl 21.00 lokal tid - kl 04.00 norsk tid. Jepp, det er syv timers tidsforskjell.
Da vi kom fram til hotellet vaart, Posada de Doña Angelina var det mange av oss som tok en dusj. Vi dusja i kaldt vann, i god tro om at dette var guatemalansk standard. Det maatte en dreven Marianne (vaar assistent) til for aa forstaa at det var en knapp man maatte trykke paa dusjhodet for aa faa varmt vann. Det fant vi selvfoelgelig ut da alle var ferdige.
Til frokost dro vi ut i Anitgua by for aa ta ut penger og spise frokost. Ekte guatemalansk frokost med boenner, egg, tortillas, stekte bananer og frukt.
Naa drar vi snart til Lagos Atitlan med buss, skal feire nyttaar der!
Alle har overlevd de foerste timene uten mamma og pappa, og har det fint!
Ingvild og Knut
søndag 28. desember 2008
Soevnlaus paa Heathrow
Det er midt paa natta. Eg har problem med aa sove mean vi ventar paa flyet som gaar kl aatte i morgon tidleg (Norsk tid). Ein del av oss er vaakne og pratar medan resten proever aa faa eit par timar soevn foer morgondagen. Eg er for spent til aa sove. Eg har lest litt spansk og skrive foerste innlegg i dagboka mi for aa faa dei sauvnlause nettene til aa gaa.
Ellers proever eg no aa bli vant med eit ikkjenorskt tastatur. Det er litt uvannt men eg byrjer aa faa det til.
Ellers er alt vel, alle er med og har det fint.
Klem til alle der heime og god natt.
Sindre
No er vi paa veg folkens!
Ellers proever eg no aa bli vant med eit ikkjenorskt tastatur. Det er litt uvannt men eg byrjer aa faa det til.
Ellers er alt vel, alle er med og har det fint.
Klem til alle der heime og god natt.
Sindre
No er vi paa veg folkens!
lørdag 27. desember 2008
fredag 26. desember 2008
onsdag 17. desember 2008
mandag 15. desember 2008
tirsdag 9. desember 2008
mandag 8. desember 2008
torsdag 4. desember 2008
onsdag 3. desember 2008
Whoooo
Yeah!!!!Nå er'e faen mæ blogg på gang i hællvette!!!!
Neida..................
Dere, nå er det ikke lenge til vi kan kjenne duften av nystekt mais, og lukte vulkan-svovel og kjenne malariamygg mellom tærne!
Hilsen henholdsvis Håvard og Julie :D
Neida..................
Dere, nå er det ikke lenge til vi kan kjenne duften av nystekt mais, og lukte vulkan-svovel og kjenne malariamygg mellom tærne!
Hilsen henholdsvis Håvard og Julie :D
mandag 1. desember 2008
Velkommen
Nå er altså Guatemalabloggen 08/09 igang.
Håper mange kommer til å oppdatere mens vi er på tur og at enda flere vil lese oppdateringene :)
Yeah
Håper mange kommer til å oppdatere mens vi er på tur og at enda flere vil lese oppdateringene :)
Yeah
Abonner på:
Innlegg (Atom)